Jeg lever ikke på mandag

av Endre D. Thompsen

"Alle barna satt rundt et langbord og spiste frukt. Jonathan satt helt på enden. Han hadde på seg en lyseblå adidasgenser, og han smilte med både øyner og munn da han fikk øye på meg. Jeg klarte ikke si noe til han. Bare klemte han, lenger og hardere enn normalt, før jeg hastet tilbake til bilen. Tårene trillet og pusten knyttet seg fullstendig i halsen. Jeg satt slik et kvarters tid før jeg gikk inn i barnehagen igjen. Jeg måtte fortelle han det en gang til. Én siste gang. "Jeg elsker deg. Pappa er så lei seg." Jonathan klemte meg av all sin ubetingede kjærlighet, uten å ha noen anelse om hva som var i vente. Takk Gud for det. Jeg gråt meg ferdig i de 34 milene mellom Oslo og Mandal. I hver tåre var det en foss av avskjed."